Morgenstund kan ha gull i munn

Vi hadde en fantastisk morgen i dag, og det føles jo litt rart når man tar situasjonen i betraktning. Vi dro hjemmefra litt over fem for å observere en landbruksport. Da vi kom dit vinket en av soldatene oss over og fortalte at porten ikke kom til å åpne i det hele tatt i dag, som en reaksjon på det som har skjedd i Jerusalem. Vi fortalte det videre til bøndene, som ikke virket veldig overrasket. Isteden for å dra tilbake til landsbyen med en gang, tente de bål og lagde te i god norsk tur stil. Klokken var litt over seks, vi fikk varm te og en god prat med bøndene, dog med noe begrenset vokabular. På vei tilbake fikk vi sitte på med eselet, stor stas for en norsk byjente! Da vi stod ved hovedveien og ventet på en buss tilbake til Tulkarem, vinket en mann på oss og ville at vi skulle besøke han. Vi ble sittende sammen med han og kona i en hyggelig hage og drikke te og kaffe, spise fersk frukt og snakke. En veldig begrenset samtale som foregikk litt på arabisk, litt på engelsk og litt med hendene. Det skal i alle fall ikke stå på gjestfriheten her. På tross av den vanskelig situasjonen er de imøtekommende og gavemilde. Med tanke på alt som foregår ble det likevel en veldig hyggelig morgen. Rar, men hyggelig.

Soloppgang over Deir al Ghasun. Vi venter på at porten skal åpne.

Vi får beskjed om at porten ikke kommer til å åpne i dag.

Teen blir laget over bålet.  

      

På besøk hos gjestfrie palestinere.